Da var det tid for årets første og siste besøk! Mamma og pappa ankom Vancouver torsdag ettermiddag, og ble her i beautiful British Columbia til tirsdag. Først innkvarterte de seg på sitt luksushotell, som var veldig sentralt plassert, og så kom det store: They came bringing gifts! Leif hadde sendt med en kjempefin ring og søt lommebok, samt masse godteri! :) Me like!! Det var nesten rene julaften, og det på en torsdag!
Samme dag rakk å ta en liten tur innom Gastown, som er den "gamle" bydelen. Her så vi Canada Place og The Steam Clock. I kjent stil, dro pappa frem guideboken, og viste vei til en tapasrestaurant. Denne befant seg i en skummel bakgate med flere av Vancouvers uteliggere, så det ble et brutalt førstemøte med Vancouver. Men restauranten var godkjent, og vi fikk tapasretter bestående av bittesmå ostestykker, kjøttstykker og ikke minst lokal vin.
Fredag begynte vi dagen med en tur til Yaletown der vi spiste frokost bestående av bagel med cream cheese (surprise!). Yaletown er det nye og trendy området i Vancouver, og består av designerbutikker, frisører og spisesteder. Googler man "cool shops in Vancouver" får man treff fra Yaletown, så her var jeg mye i min desperate førjulshandel. (Note to self: Her fant jeg en butikk med Philosophy-produkter!)
Etter frokost, spaserte vi langs Robson Street (som liksom skal forestille se-og-bli-sett-gaten), og jeg fikk vist frem min favorittbutikk: The Rocky Mountain Chocolate Factory, butikken hvor de selger alle slags caramel-apples!
Fra Robson Street gikk turen videre til Stanley Park, som er Vancouvers digre grønne park. Parken er større enn Central Park i New York City, rangert som den 16. beste parken i verden, og står som en av de topp 30 tingene man må se i hele Canada. (Masse skryt! Velfortjent? Tjaaa..) Pappa bestemte at vi skulle gå rundt hele parken, og dette var vel over en mil, og tok oss minst 1,5 time. Men det var opphold, og mye å se på. Her så jeg til min store forskrekkelse mange store, lilla og ekle sjøstjerner. Så da bestemte jeg meg for at jeg garantert ikke kommer til å ta en dukkert i dette havet før jeg reiser hjem..
Etter litt vimsing rundt omkring, besøkte vi Chinatown, som overraskende nok var stengt for dagen. Som alltid følgte vi guideboken, og spiste på et anbefalt asiatisk sted. Maten var noe merkelig, og måtte fortæres med spisepinner, noe som tar femten ganger så lang tid som med kniv og gaffel. No wonder hvorfor mange asiatere er så tynne!
Lørdag klarte folket å busse helt opp til UBC for egen maskin, og det var tid for omvisning av skolen. Men først, frokost på min lokale kafé, the Beanery! For min del gikk de i den vanlige muffinsen, cappucino og de tilhørende chocolate almonds. Perfekt start på dagen!
Dermed fikk de en miniomvisning av mitt lille krypinn her i Vancouver, og mamma begynte med engang å snakke om å vaske og rydde. Typisk mamma!
Så ble det en kort omvisning av de viktigste tingene på campus, tur til the museum of antrophology for å se alle disse totem poles'ene, besøk i den japanske hagen og nudiststranden (ingen nudister i sikte denne gangen). Det er virkelig en fantastisk campus, og jeg kommer til å savne den masse!
Skrubbsultne gikk ferden videre til Granville Island, der spiste vi lunch på the Granville Island Brewery, så på the public market med alle fristelsene og så på en teit stand-up komiker som het Byrron, og levde av å reise fra sted til sted med sitt lille show. Jeg eier jo egentlig ikke humør, så synes denne Byrron var mer irriterende og krampeaktig enn morsom.
Etter ferden til Granville, ble det tur/retur med Seabus for å se Vancouver fra en annen vinkel og fra sjøsiden. Dagen ble avsluttet med et biffmåltid på en veldig ekslusiv restaurant med de stiveste prisene jeg har sett i Vvancouver så langt. Men det var absolut god mat!
Søndag var det tid for Whistler, og i den anledning hadde pappa leid bil. Været var på sitt mest typiske med tett tåke, masse regn og ikke et eneste tegn til sol. Men vi holdt motet oppe! Vi kjørte hele veien opp til Whistler, noe som skal være en veldig vakker strekning, men vi så hverken fugl eller fisk. Det var ikke mulig å se et eneste fjell i den tette tåken, noe som var litt trist, siden jeg helgen før hadde kjempevær og utsikt.. Som det sies: når det regner i Vancouver, snør det i Whistler. Og sant nok, for da vi kom nærmere Whistler, begynte det å sludde/snø. Selvom vi ikke fikk se så veldig mye av fjellene, fikk vi ihvertfall sett hvor Norge skal vinne alle sine gullmedaljer i skiskyting, langrenn og hopp.
Vi fikk også tatt en tur innom den kommersielle Whistler Village, stått i nederste del av bakkene Whistler mountain og Blackcomb, og studert Shannon Falls. Og folket kan nå si at de har "been there, done that" under OLsendingene neste år, det er det ikke alle som kan skryte av! Fun Fact: Shannon Falls var en foss som visstok er 6 ganger høyere enn Niagara Falls. (Tja, kanskje ikke så fun, men ihvertfall en fact!)
På hjemveien fikk vi også en liten tur over the suspension bridge i Lynn Canyon i North Vancouver. Gratis morro! Mamma trosset til og med advarselskiltene, og trippet lett over denne broen med høyhelte støvletter.
Mandag var det tid for å besøke Vancouver Island, nærmere bestemt Victoria. Victoria er hovedstaten i British Columbia, og er en engelskinspirert by med dobbeldeckers og flotte bygninger. For å komme til dit fra Vancouver må man ta ferge som tar ca 1,5 time, og forrige gang jeg tok denne så jeg hval i sjøen! I Victoria dro vi innom The Royal BC Museum, som er rangert som et av Canadas beste museér. Jeg var ganske så skeptisk, for museer er jo ofte veldig tørre greier, men dette var et flott museum og jeg følte at hjernecellene jobbet og ble berriket med ny kunnskap om Canada. Litt smånervøse for å ikke rekke ferjen tilbake til Vancouver, ble oppholdet i Victoria noe kort. Men kvalitet er jo bedre enn kvantitet!
Tirsdag var hjemreisedag for folket, og eksamenslesing for meg. Det var veldig hyggelig med besøk! :)
Det er ikke å legge under teppet at min "lille" Dell begynner å merke alderdomstegnene. Den starter alltid da, men bruker gjerne 15 minutter på å gjøre det. :( Så hva hadde da passet bedre under juletreet enn en Mac i gull - limited edition?
Denne cden slippes rett før eksamenskjøret, så er litt skeptisk til å gå til innkjøp av den i denne perioden. Hvis jeg gjør det, kommer det sikkert til å ende slik: "åååå, ikke sett på track nr 3 a, den bare minner meg om den uløselige finansoppgaven." Og så blir det same procedure med alle sangene, så jeg til slutt ender opp med å kaste hele cden. Derfor kanskje den heller skal få en sjanse til å pakkes inn i en platekompaniet-innpakkningskonvolutt. ;)
Så hvor begynner jeg? Jo, det var en gang en lørdag. Denne lørdagen var det duket for gjensyn med mine store idoler, Aqua, og dette var på selveste NHH. Skallede Réne hadde ikke akkuratt grodd flere hårstrå siden sist, men det gjorde ikke noe, for sjefen selv stilte selvfølgelig i rosa bukser for annledningen, og det synes jeg var veldig stas. Aqua-Lene holdt koken, for å ikke snakke om Claus.. Og det var rett og slett veldig gøy! (Bildet viser forøverig allsang av Aqua foran pc-skjermen) :)
I morgen er det halloweenfest hos Mari. Jeg har ikke funnet noe kostyme (håper ikke Mari leser dette.. :o) Men kan jo alltid komme som Nora - den der bloggeren vet du.
Jeg har forelsket meg i en løve, Christian the lion. Så hva skal man egentlig med en hund, når man kan kjøpe seg en løve på Harrods (eller kunne kjøpe seg..)? Det hadde jo vært en sikkerhetsvakt uten like, og man hadde ikke fått en eneste innbruddstyv.. Og den bamsekosen man kunne fått? Neei, Lion is the way to go!
Eller piano woman, alt ettersom.. Jeg har ihvertfall begynt å spille piano, og sikter mot stjernene, må bare øve, øve, øve denne sommeren. Jeg skal bli flink!! Og det er en som har skjønt det, mitt lille forbilde, Nora the Cat. Just watch this: http://www.youtube.com/watch?v=TZ860P4iTaM
Min nye ting på ønskelisten er ett av smykkene i kolleksjonen "pink head" av Tarina Tarantino. Ganske niiiice! :)
Fredag var den store kvelden kommet. Det var endelig tid for å se den beryktede og etterspurte dj Tjessem-Høiby in action. Stedet var Marens 2.hjem: Uglebo, og med meg hadde jeg Stine. Jeg ble mektig imponert. Rett og slett bra musikk fra høytalerene, hyggelige priser i baren, og hyggelig folk generelt. Dj Tjessem-Høiby viste seg å være en populær person, og folket strømmet på utover kvelden. Vi kan jo linke dette med pr-plakatene som lovte gode toner av to heite jenter. Anbefales!
Jeg fikk til og med bilde sammen med dj-duoens halvdel, Maren. Gjett om jeg var starstrucked da?! I forfjamselsen glemte jeg å spørre om autograf, men jeg har det på feeeelingen at jeg får sjansen igjen, og den feelingen har vist seg å være riktig tidligere. Watch this space!
Det går jo virkelig ikke ann å konsentrere seg når man skal lese til et så meningsløst fag som "managment information systems", men siden det handler om IT og informasjonssystemer, blir det jo noe relevant å surfe på nettet. Å, yes, jeg kan faktisk flette inn litt teori om oasis-siden her. Revenue model: Sales! Competitive advantage: Selge ting som Nora faller for. Jeg ønsker meg denne kjolen. Dersom den er fin sånn på ordentlig, blir den min når jeg er tilbake i Oslo. Jippi!
Da var det tid for årets første og siste besøk! Mamma og pappa ankom Vancouver torsdag ettermiddag, og ble her i beautiful British Columbia til tirsdag. Først innkvarterte de seg på sitt luksushotell, som var veldig sentralt plassert, og så kom det store: They came bringing gifts! Leif hadde sendt med en kjempefin ring og søt lommebok, samt masse godteri! :) Me like!! Det var nesten rene julaften, og det på en torsdag!
Fredag begynte vi dagen med en tur til Yaletown der vi spiste frokost bestående av bagel med cream cheese (surprise!). Yaletown er det nye og trendy området i Vancouver, og består av designerbutikker, frisører og spisesteder. Googler man "cool shops in Vancouver" får man treff fra Yaletown, så her var jeg mye i min desperate førjulshandel. (Note to self: Her fant jeg en butikk med Philosophy-produkter!)
Etter frokost, spaserte vi langs Robson Street (som liksom skal forestille se-og-bli-sett-gaten), og jeg fikk vist frem min favorittbutikk: The Rocky Mountain Chocolate Factory, butikken hvor de selger alle slags caramel-apples!
Lørdag klarte folket å busse helt opp til UBC for egen maskin, og det var tid for omvisning av skolen. Men først, frokost på min lokale kafé, the Beanery! For min del gikk de i den vanlige muffinsen, cappucino og de tilhørende chocolate almonds. Perfekt start på dagen!
Etter ferden til Granville, ble det tur/retur med Seabus for å se Vancouver fra en annen vinkel og fra sjøsiden. Dagen ble avsluttet med et biffmåltid på en veldig ekslusiv restaurant med de stiveste prisene jeg har sett i Vvancouver så langt. Men det var absolut god mat!
Søndag var det tid for Whistler, og i den anledning hadde pappa leid bil. Været var på sitt mest typiske med tett tåke, masse regn og ikke et eneste tegn til sol. Men vi holdt motet oppe! Vi kjørte hele veien opp til Whistler, noe som skal være en veldig vakker strekning, men vi så hverken fugl eller fisk. Det var ikke mulig å se et eneste fjell i den tette tåken, noe som var litt trist, siden jeg helgen før hadde kjempevær og utsikt.. Som det sies: når det regner i Vancouver, snør det i Whistler. Og sant nok, for da vi kom nærmere Whistler, begynte det å sludde/snø. Selvom vi ikke fikk se så veldig mye av fjellene, fikk vi ihvertfall sett hvor Norge skal vinne alle sine gullmedaljer i skiskyting, langrenn og hopp.
Vi fikk også tatt en tur innom den kommersielle Whistler Village, stått i nederste del av bakkene Whistler mountain og Blackcomb, og studert Shannon Falls. Og folket kan nå si at de har "been there, done that" under OLsendingene neste år, det er det ikke alle som kan skryte av! Fun Fact: Shannon Falls var en foss som visstok er 6 ganger høyere enn Niagara Falls. (Tja, kanskje ikke så fun, men ihvertfall en fact!)
Mandag var det tid for å besøke Vancouver Island, nærmere bestemt Victoria. Victoria er hovedstaten i British Columbia, og er en engelskinspirert by med dobbeldeckers og flotte bygninger. For å komme til dit fra Vancouver må man ta ferge som tar ca 1,5 time, og forrige gang jeg tok denne så jeg hval i sjøen! I Victoria dro vi innom The Royal BC Museum, som er rangert som et av Canadas beste museér. Jeg var ganske så skeptisk, for museer er jo ofte veldig tørre greier, men dette var et flott museum og jeg følte at hjernecellene jobbet og ble berriket med ny kunnskap om Canada. Litt smånervøse for å ikke rekke ferjen tilbake til Vancouver, ble oppholdet i Victoria noe kort. Men kvalitet er jo bedre enn kvantitet!
Siden sist har jeg også fått meg enda en tur opp til Whistler. Det var strålende solskinn denne gangen også, og jeg ble rød som en tomat. Det er et helt utrolig sted. Selv med så mange besøkende og et så populært sted, føles det ut som man er helt alene når man suser ned bakkene. Det er så mange bakker, så ofte er man helt alene i de! Jeg dro denne gangen med Therese, og jøye meg så rask hun er ned bakkene! Hun føyk avgårde som en rakett!
Lørdagen var en solskinnsdag, så Charlotte, Jana, Sophia og jeg dro til Capilano Suspension Bridge. Ryktet sier at dette er Vancouvers eldste turistattraksjon. Det er en liten park med en hengebro, og noen stier rundt om i skogen. Det var ganske fint der, men har en feeling of "been there, done that", og har ikke et stort behov for å dra tilbake. Utenfor turistbutikken traff vi Bamse Brakar, og han måtte selvfølgelig posere med meg.
