Besøk i Beautiful British Columbia!

Da var det tid for årets første og siste besøk! Mamma og pappa ankom Vancouver torsdag ettermiddag, og ble her i beautiful British Columbia til tirsdag. Først innkvarterte de seg på sitt luksushotell, som var veldig sentralt plassert, og så kom det store: They came bringing gifts! Leif hadde sendt med en kjempefin ring og søt lommebok, samt masse godteri! :) Me like!! Det var nesten rene julaften, og det på en torsdag!

Samme dag rakk å ta en liten tur innom Gastown, som er den "gamle" bydelen. Her så vi Canada Place og The Steam Clock. I kjent stil, dro pappa frem guideboken, og viste vei til en tapasrestaurant. Denne befant seg i en skummel bakgate med flere av Vancouvers uteliggere, så det ble et brutalt førstemøte med Vancouver. Men restauranten var godkjent, og vi fikk tapasretter bestående av bittesmå ostestykker, kjøttstykker og ikke minst lokal vin.

Fredag begynte vi dagen med en tur til Yaletown der vi spiste frokost bestående av bagel med cream cheese (surprise!). Yaletown er det nye og trendy området i Vancouver, og består av designerbutikker, frisører og spisesteder. Googler man "cool shops in Vancouver" får man treff fra Yaletown, så her var jeg mye i min desperate førjulshandel. (Note to self: Her fant jeg en butikk med Philosophy-produkter!)

Etter frokost, spaserte vi langs Robson Street (som liksom skal forestille se-og-bli-sett-gaten), og jeg fikk vist frem min favorittbutikk: The Rocky Mountain Chocolate Factory, butikken hvor de selger alle slags caramel-apples!
Fra Robson Street gikk turen videre til Stanley Park, som er Vancouvers digre grønne park. Parken er større enn Central Park i New York City, rangert som den 16. beste parken i verden, og står som en av de topp 30 tingene man må se i hele Canada. (Masse skryt! Velfortjent? Tjaaa..) Pappa bestemte at vi skulle gå rundt hele parken, og dette var vel over en mil, og tok oss minst 1,5 time. Men det var opphold, og mye å se på. Her så jeg til min store forskrekkelse mange store, lilla og ekle sjøstjerner. Så da bestemte jeg meg for at jeg garantert ikke kommer til å ta en dukkert i dette havet før jeg reiser hjem..

Etter litt vimsing rundt omkring, besøkte vi Chinatown, som overraskende nok var stengt for dagen. Som alltid følgte vi guideboken, og spiste på et anbefalt asiatisk sted. Maten var noe merkelig, og måtte fortæres med spisepinner, noe som tar femten ganger så lang tid som med kniv og gaffel. No wonder hvorfor mange asiatere er så tynne!

Lørdag klarte folket å busse helt opp til UBC for egen maskin, og det var tid for omvisning av skolen. Men først, frokost på min lokale kafé, the Beanery! For min del gikk de i den vanlige muffinsen, cappucino og de tilhørende chocolate almonds. Perfekt start på dagen!
Dermed fikk de en miniomvisning av mitt lille krypinn her i Vancouver, og mamma begynte med engang å snakke om å vaske og rydde. Typisk mamma!
Så ble det en kort omvisning av de viktigste tingene på campus, tur til the museum of antrophology for å se alle disse totem poles'ene, besøk i den japanske hagen og nudiststranden (ingen nudister i sikte denne gangen). Det er virkelig en fantastisk campus, og jeg kommer til å savne den masse!

Skrubbsultne gikk ferden videre til Granville Island, der spiste vi lunch på the Granville Island Brewery, så på the public market med alle fristelsene og så på en teit stand-up komiker som het Byrron, og levde av å reise fra sted til sted med sitt lille show. Jeg eier jo egentlig ikke humør, så synes denne Byrron var mer irriterende og krampeaktig enn morsom.

Etter ferden til Granville, ble det tur/retur med Seabus for å se Vancouver fra en annen vinkel og fra sjøsiden. Dagen ble avsluttet med et biffmåltid på en veldig ekslusiv restaurant med de stiveste prisene jeg har sett i Vvancouver så langt. Men det var absolut god mat!


Søndag var det tid for Whistler, og i den anledning hadde pappa leid bil. Været var på sitt mest typiske med tett tåke, masse regn og ikke et eneste tegn til sol. Men vi holdt motet oppe! Vi kjørte hele veien opp til Whistler, noe som skal være en veldig vakker strekning, men vi så hverken fugl eller fisk. Det var ikke mulig å se et eneste fjell i den tette tåken, noe som var litt trist, siden jeg helgen før hadde kjempevær og utsikt.. Som det sies: når det regner i Vancouver, snør det i Whistler. Og sant nok, for da vi kom nærmere Whistler, begynte det å sludde/snø. Selvom vi ikke fikk se så veldig mye av fjellene, fikk vi ihvertfall sett hvor Norge skal vinne alle sine gullmedaljer i skiskyting, langrenn og hopp.

Vi fikk også tatt en tur innom den kommersielle Whistler Village, stått i nederste del av bakkene Whistler mountain og Blackcomb, og studert Shannon Falls. Og folket kan nå si at de har "been there, done that" under OLsendingene neste år, det er det ikke alle som kan skryte av! Fun Fact: Shannon Falls var en foss som visstok er 6 ganger høyere enn Niagara Falls. (Tja, kanskje ikke så fun, men ihvertfall en fact!)

På hjemveien fikk vi også en liten tur over the suspension bridge i Lynn Canyon i North Vancouver. Gratis morro! Mamma trosset til og med advarselskiltene, og trippet lett over denne broen med høyhelte støvletter.

Mandag var det tid for å besøke Vancouver Island, nærmere bestemt Victoria. Victoria er hovedstaten i British Columbia, og er en engelskinspirert by med dobbeldeckers og flotte bygninger. For å komme til dit fra Vancouver må man ta ferge som tar ca 1,5 time, og forrige gang jeg tok denne så jeg hval i sjøen! I Victoria dro vi innom The Royal BC Museum, som er rangert som et av Canadas beste museér. Jeg var ganske så skeptisk, for museer er jo ofte veldig tørre greier, men dette var et flott museum og jeg følte at hjernecellene jobbet og ble berriket med ny kunnskap om Canada. Litt smånervøse for å ikke rekke ferjen tilbake til Vancouver, ble oppholdet i Victoria noe kort. Men kvalitet er jo bedre enn kvantitet!

Tirsdag var hjemreisedag for folket, og eksamenslesing for meg. Det var veldig hyggelig med besøk! :)