
Whistler - the home of OL 2010 og nord-amerikas største ski resort, og på søndag
klarte jeg endelig å få somlet meg opp dit. Bussturen tok omtrent 2
timer fra Vancouver, men det var sneglekjøring, så det tar visst egentlig en time med egen bil. Men jeg skal ikke klage, for jeg fikk se mer av beautiful British Columbia! Og det er veldig flott, indeed!Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg aldri kom meg til Whistler før nå? Halve grunnen er selvfølgelig at jeg innimellom innbiller meg selv at snowboard er det verste jeg vet, men det er jo egentlig tull. De gangene jeg lander så hardt på baken eller knærne at jeg føler at de knuser, og jeg til og med får vondt i hodet av det, ja, da er snowboard det verste som finnes.. Men 90% av gangene er det gøy å suse ned bakken!
Nå må det sies at det hjelper veldig på snowboard-humøret at man bare kan ta gondoler og stolheiser opp bakkene, og slipper de forferdelige krampebringende t-heisene.
Jeg ble helt Whistler-frelst. Det var så utrolig bra utvalg av bakker, heiser, spisesteder.. For å ikke snakke om strålende sol og en helt fantastisk utsikt! Det var nesten som en ny verden som åpnet seg for meg, og det gikk så langt at jeg faktisk idag så etter mulige frivilligjobber under OL. Men så kom jeg på hvor lite entusiastisk jeg egentlig er for sånn konkurransesport. :p








