Sporty spice. Tja.

Tenkte å gi en liten staus på 1-milsløpet mitt. Ja, jeg vet det ikke er all verdens å løpe en mil for flere der ute - men for meg er det en VELDIG stor ting. En bragd. Foreløpig klarer jeg ikke presse meg så mye mer enn den vanlige ruten på cirka 6 kilometer. Det vil si, jeg presser meg vel så og si ikke. Manglende konkurranseinstinkt? Står i mot press? Uansett, så er jeg en god del bak målet på 1 mil innen den 24. september, så i skrivende stund ser det ikke så lovende ut. Men, det kan snu :)

Jeg har endelig kommet til det punktet hvor jeg synes det er kjempedeilig med en joggetur. Det er ikke lenger et ork, men godt å være i bevegelse og det føles selvsagt ekstra bra etterpå. Jeg husker at jeg flere ganger har blitt lei første minuttet av joggeturen. Kanskje det kommer med alderen? Eller kanskje det er musikken?

Nå skulle jeg selvsagt ha et sikkelig sporty bilde av meg selv, men slikt eksisterer ikke. Så, dere får heller ta meg på ordet ;)

Rosetoget

I dag gikk jeg i rosetoget mot terror, det vil si, jeg stod i rosehavet. 150 000 Osloborgere og meg selv. Det var så vakkert, fint og trist. Roser ved Domkirken, politibiler, Spikersuppa, trer. Ja, overalt. Jeg har aldri sett så mange ute i gatene. Det var helt utrolig.

Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan vise avsky og påvirke fremtiden. Vi kan ikke forestille oss den sorg de pårørte føler, men vi kan vise at vi står samlet bak dem. Det er alle mot en denne gangen og den ene står så helt helt alene. Vi kommer aldri til å forstå, vi forstår ikke nå og vi forstår ei heller om 60 år. Aldri.

Mine tanker.

Jeg gråter for dere. Flotte og engasjerte ungdommer som har blitt utsatt for en ubegripelig og umennskelig gjerning. Jeg gråter for dere som overlevde, omkom og alle pårørende. Det er så urettferdig og galt. Ingen skal utsettes for dette. Ingen.

De to siste dagene har vært rare. Man ser så godt hvordan hele Norge er i sorg. Gjennom ansiktsuttrykk, flagg på halv stang og mobilisering i sosiale medier. Dette vil prege oss resten av livet. For meg føles det som alt annet i livet har blitt bagateller. Små bekymringer var ikke lenger noe å bry seg om.

Jeg er stolt av å være norsk. Vi bryr oss om hverandre, vi er der. Eskil Pedersen, Jens Stoltenberg og beredskapstjenesten fortjener all respekt. Dere er helter!

Update

The latest addition to my closet: En fantastisk bluse fra Designer Remix. I heart! Var også innom frisøren i dag og ga etter for mersalg. Jeg gir da aldri etter for frisørmersalg, men gosh, så lett det er å bruke penger nå som jeg endelig har penger å ta av. Frisøren sa at jeg med produktet kunne lage "effortless" hollywoodkrøller. Kaaatching - and I am sold! :D

Mitt overfladiske mål for resten av livet er å aldri igjen ha på klær jeg ikke liker. Regelen har følgende unntak:

- Dager med maling av hus (som jeg så og si aldri kommer til å gjøre fordi jeg heller står for kake som skal severes i malepausen)

- Dager med kosebukse (rett og slett fordi kosebuksen er stygg, men uunnværlig).

Neida, jeg skal ikke bli så overfladisk jeg. Det er bare slitsomt. Snakk om slitsomt - nå snek det seg en bille inn på soverommet. Must go!

Lulu`s

Med ny jobb følger alltid ny jobbveske. Denne herligheten fra Lulu´s var på 30 % på AnyWho på Lambertseter. Me love!

Ferdig!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en hyggelig kveld med mine to søte venninner, Stine og Mari. Vi pratet om alt og ingenting, spiste brownie i massevis og skålte med martini asti som snille Stine hadde kjøpt for å feire nyutdannede Nora. Stas. Og ja, jeg er ferdig. Ferdig udannet siviløkonom - oh boy, what a joy! Siviløkonom Nora is at your service ;)

Jeg har hatt en flott ferieuke. Lørdag gjorde jeg siste finish på oppgaven (mens flinke Christina tok resten), og senere gikk jeg på handletur med søsteren min. Jeg endte opp med denne fantastisk søte vesken som jeg har siklet og lagt mitt elsk på tidligere - og den var nå på halv pris. Hurra. Kommer jeg til å bruke den hyppig? Neppe. Jeg fikk også endelig rotet meg til å kjøpe Skjønnheten og Udyret. Det er trolig min favoritt over alle favoritter (jeg innbiller meg i hvertfall det, selv om jeg strengt tatt ikke har sett den siden jeg var sju). Den nye cden til Sondre Lerche snek seg også med i samlingen. *lykke*

Søndag dro jeg til Bergen med mamma. Fantastisk fin tur med mange naturopplevelser along the way. Kan blant annet skryte av å ha sett Norges største foss, samt fantastisk fine Lama(er) fra bilvinduet. Yes, du leste riktig. LAMA. Til tross for at det tok nærmere 10 timer, gikk det relativt fort, og jeg fikk meg mange nye Sondre-favoritter <3

Bergen var like flott som alltid. Fikk dratt ut på byen med gode venninner og feiret endt skolegang, spist en kjempegod middag på Bølgen og Moi med mamma og vasket ut 2 år av livet. Nå gjenstår bare helg før jeg begynner i ny og spennende jobb.

Nesten ferdig!

I morgen printes oppgaven. Endelig! Jeg er så glad for å være ferdig. Endelig slippe å ha noe konstant hengende over meg. Det blir ferie i en uke hvor Bergen samt vennetreff står på agendaen. Deretter er det rett ut i arbeidslivet med meg, og starter første arbeidsdag neste mandag. Det blir spennende å bli businesswoman med rosa blazer! Jeg gruer meg veldig til å være på jobb klokken åtte hver eneste dag, men gleder meg derimot til de dagene jeg kan gå hjem bare daffe resten av kvelden.

Det har vært en bra uke! Deilig å ha en følelse av kontroll over oppgaven. Jeg tok meg til og med tid til å se på Thomas Dybdahl og Bjørn Eidsvåg live på Grefsenkollen. Helt fantastisk :) Det er noe helt unikt med Thomas Dybdahl. Han seiler nesten opp som norges beste artist i mine øyne. Er han slått på målstreken av Sondre Lerche? Hmm - nei, tror nesten jeg må "call it a tie". Uansett, det var fantastisk musikk, utsikt, øl, stemning og hyggelig selskap av Lars. Vi har til og med egen "se Thomas Dybdahl hver sommer"-tradisjon, så det er bare å fortsette å turnere, Thomas ;)

Nå får jeg begynne hardkjøret til den lille milen jeg liksom skal løpe under Oslo Maraton. Jeg er foreløpig bare på 5,6 km. Kan jeg klare 10 km i til slutten av september?