Robots need love too, they want to be loved by you.

Tenkte jeg skulle føye meg i rekken å begynne å blogge, selvom dette sikkert er en fallende trend, but still, en trend jeg enda ikke har rukket å følge før idag. Denne bloggen er ment for et innblikk i mitt liv i Vancouver for dere kjente og kjære der hjemme, men også som en vekker for meg slik at jeg faktisk husker noe av det jeg gjør her borte. Ting kommer så altfor lett i glemmeboken, men ikke nå lenger, for nå skal det blogges.


Så hva passer vel bedre enn å skrive sin første blogg etter et besøk på Granville Island?! Granville Island er en veldig fin liten bydel i Vancouver, og stedet består av spesielle butikker og markeder. Et must see i Vancouver for de som har tenkt seg hit. I kveld hadde min canadiske favorittartist konsert i "the waterfront theatre" på Granville Island. Artisten heter forresten Dan Mangan, og han er en 25 år gammel singer/songwriter fra selveste Vancouver. Han sang under åpningsuken på UBC, og etter det har jeg vært en stor fan, og har vel sett han 4 ganger nå. Har til og med en signert cd "Postcards and Daydreaming".
To band spilte før Dan, det første var et "cosmetic folk band" (hva enn det betyr) som het The Buffalo Swans. Det andre bandet har jeg allerede glemt navnet på.. Bra band begge to! :)
Men det var da Dan Mangan vi ventet på, og Dan Mangan fikk vi tilslutt. Kjempebra konsert! Den siste låten han spiller under hver konsert heter "robots need love to" og er en sing-a-long sang, og det er like morsomt hver gang. Sjekk ut Dan Mangan!

Her kommer flere bildebevis på at vi faktisk var på konsert en mandags kveld..