8. november

Dr.phil, Ungkaren, Jakten på Kjærligheten, Unge Mødre, Oprah = sykedag!

Ny favoritt: Machine Birds!

På tide å dele en av mine nye favorittband med dere! Machine Birds heter de, og består av to søte jenter som studerer ved Griegakademiet i Bergen. De har nydelig vokal og melodi, og er vel en kryssning av elektronika og pop. Selv hørte jeg de for første gang da de spilte på Hulen i regi av Buddy Bergen. Jeg så de også på Dattera til Hagen under klubb:Øya. Det er bare å bøye seg i støvet for disse jentene OG lytte til musikken deres HER. Rett og slett vakkert!

Er det fortsatt lov til å ha "The Girl and the Robot" med Røyksopp og Robyn som sin absolutte favorittsang? Føler det er veldig lite endring på musikkfronten hos meg.. Uansett, den anbefales fortsatt!

Kaffekunst @ United Bakeries.

Jeg simpelthen elsker United Bakeries. Er der i gjennomsnitt 1 gang i uka, og jeg har fyllt ut x antall kaffekort. De har så mye godt og ferskt, noe helt annet enn de tørre skillingsbollene jeg solgte da jeg jobbet i bakeri. For å ikke snakke om supergodt syltetøy. Jeg bestiller alltid caffe mocca, har vel blitt en vanesak. Mocca med smeltet sjokolade i bunnen og mild kaffesmak. Nam. Lørdag var søster, mamma og jeg på United Bakeries på CC-vest og der fikk jeg tidenes kaffekunst. Den var så fin at vi nesten ikke kunne drikke av koppene.

Søster sin. Look, it´s a bear :D

Og min:

Helt fantastisk! Jeg fikk kjempelyst til å bli superflink barista etter dette.

Kaffe..

3 herlige kaffenyheter i livet mitt per dags dato. Det gjelder å huske på de fine tingene innimellom alt det grå.

1) Kaffekanne!

Jeg har gått til innkjøp av denne fjonge stelton kaffekannen. Helt siden jeg så de pastellfargede har jeg alltid hatt lyst på en slik til den gangen jeg får egen leilighet. Nå er i hvertfall kannen sikret, så da er det bare leilighet igjen.

2. Sebastien Bruno!

I går gikk mamma og jeg innom Sebastian Bruno på Frogner og kjøpte hver vår makron. Min type var mocca og den var supergod. Myk og med moccakrem. Ny favoritt!

3. Stockfleth´s!

Siste gladnyhet er at det skal åpnes en helt brand new Stockfleths ved den bussholdeplassen jeg er ved hver eneste dag. Å - glede! Stockfleths er jo favorittkaffebaren etter Starbucks, så dette blir en nice liten morgenrutine kl halv åtte!

Sporty spice. Tja.

Tenkte å gi en liten staus på 1-milsløpet mitt. Ja, jeg vet det ikke er all verdens å løpe en mil for flere der ute - men for meg er det en VELDIG stor ting. En bragd. Foreløpig klarer jeg ikke presse meg så mye mer enn den vanlige ruten på cirka 6 kilometer. Det vil si, jeg presser meg vel så og si ikke. Manglende konkurranseinstinkt? Står i mot press? Uansett, så er jeg en god del bak målet på 1 mil innen den 24. september, så i skrivende stund ser det ikke så lovende ut. Men, det kan snu :)

Jeg har endelig kommet til det punktet hvor jeg synes det er kjempedeilig med en joggetur. Det er ikke lenger et ork, men godt å være i bevegelse og det føles selvsagt ekstra bra etterpå. Jeg husker at jeg flere ganger har blitt lei første minuttet av joggeturen. Kanskje det kommer med alderen? Eller kanskje det er musikken?

Nå skulle jeg selvsagt ha et sikkelig sporty bilde av meg selv, men slikt eksisterer ikke. Så, dere får heller ta meg på ordet ;)

Rosetoget

I dag gikk jeg i rosetoget mot terror, det vil si, jeg stod i rosehavet. 150 000 Osloborgere og meg selv. Det var så vakkert, fint og trist. Roser ved Domkirken, politibiler, Spikersuppa, trer. Ja, overalt. Jeg har aldri sett så mange ute i gatene. Det var helt utrolig.

Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan vise avsky og påvirke fremtiden. Vi kan ikke forestille oss den sorg de pårørte føler, men vi kan vise at vi står samlet bak dem. Det er alle mot en denne gangen og den ene står så helt helt alene. Vi kommer aldri til å forstå, vi forstår ikke nå og vi forstår ei heller om 60 år. Aldri.